Fotball-VM 2026: Heia Norge – og heia miljøet!

Fotball-VM 2026 er her, og for norske fotballelskere er det noe helt spesielt i lufta. For første gang siden Frankrike 1998 er Norge tilbake blant verdens beste, etter en kvalifisering der laget vant alle åtte kampene og herjet gjennom en tøff gruppe. Sommeren tilbringes foran skjermen – ofte midt på natten, takket være tidsforskjellen til USA, Canada og Mexico. Og akkurat der, i sofaen, begynner en fortelling som handler like mye om hjemmet vårt som om fotballen.

For en god fotballkveld hjemme krever mer enn engasjement og et flagg på veggen. Den krever at teknikken faktisk virker: at fjernkontrollen svarer, at høyttaleren spiller nasjonalsangen, og at ingen må lete i skuffer etter et ferskt batteri akkurat idet Haaland gjør seg klar til avspark. Denne artikkelen handler om nettopp den lille, praktiske siden av fotballfesten – og om hvordan noen enkle vaner gjør kvelden både smidigere og mer miljøvennlig.

Norge i VM – og en sommer foran skjermen

La oss først ta stemningen. Norges gruppespill i fotball-VM 2026 ble spilt i Boston og New York/New Jersey, og for oss hjemme betød det noen sene netter. Åpningskampen mot Irak gikk av stabelen natt til 17. juni klokken 00:00 norsk tid, kampen mot Senegal fulgte natt til 23. juni klokken 02:00, mens oppgjøret mot storfavoritt Frankrike ble sendt i beste sendetid fredag 26. juni klokken 21:00.¹

Poenget er enkelt: en stor del av VM foregår på tidspunkter der resten av huset sover. Da vil mange se fotball hjemme på sin egen måte – noen i sofaen med lyden lavt, andre i senga med nettbrett og øreplugger, og noen med venner samlet rundt storskjermen. Uansett form er det de samme dingsene som skal fungere: fjernkontrollen til TV-en, høyttaleren, den trådløse hodetelefonen, spillkontrolleren for dem som varmer opp med litt FIFA før avspark. Alle går de på batterier eller trenger lading – og alle har en irriterende tendens til å svikte i det mest kritiske øyeblikket.

En fotballkveld avslører hjemmets små systemsvikt: det er alltid fjernkontrollen som dør akkurat når dommeren blåser i fløyta.

Batterier til fjernkontroll, speaker og alt det andre

Visste du at en gjennomsnittlig norsk husholdning til enhver tid har over 70 batterier i hus? Det er tallet brannvesenet opplyser,⁴ og det er lett å tro på når man tenker etter: fjernkontroller, klokker, røykvarslere, leker, tastaturer, veggmus, hodelykter, digitale kjøkkenvekter. Fotballkvelden setter bare et lite forstørrelsesglass på et batteriforbruk vi ellers knapt legger merke til.

Utfordringen er sjelden at vi mangler batterier. Den er at vi ikke vet hvor de er, eller hvilke som fortsatt har liv. Løse batterier havner i kjøkkenskuffen sammen med nøkler, binders og gamle kvitteringer, og der ligger de – noen splitter nye, noen halvtomme, noen helt utladet – uten at vi klarer å skille dem fra hverandre. Resultatet er at fullt brukbare batterier kastes, mens de tomme blir liggende altfor lenge.

Før en fotballkveld lønner det seg derfor med en liten sjekkrunde:

• Fjernkontrollen til TV-en. Den viktigste av alle. Ha et par ferske AA- eller AAA-batterier klare, så slipper du å bytte i mørket midt i kampen.
• Høyttaleren. Skal nasjonalsangen og jubelen fylle stua, må speakeren være ladet eller ha friske batterier i god tid før avspark.
• Trådløse hodetelefoner. Perfekt for nattkampene mot Irak og Senegal, der du kan følge dramaet uten å vekke resten av huset. Lad dem på ettermiddagen.
• Spillkontrolleren. For dem som varmer opp med en runde fotballspill – kontrolleren spiser AA-batterier eller trenger en runde i laderen.

Med litt oversikt tar hele sjekken to minutter. Poenget er ikke å kjøpe mer, men å vite hva du allerede har – og å ha nye og brukte batterier tydelig atskilt, slik at du aldri setter et tomt batteri tilbake i fjernkontrollen ved en feil.

Brukte batterier: den delen de fleste glemmer

Så kommer den delen av historien som er lett å overse. Når batteriet i fjernkontrollen endelig gir opp, hva skjer med det? For altfor mange havner det rett i restavfallet – eller blir liggende i en skuff «til senere», et senere som sjelden kommer.

Det er her det blir alvor, og her hjemmet vårt faktisk kan gjøre en forskjell. Brukte batterier skal aldri i restavfallet. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) regnes batterier som farlig avfall, og feilkastede batterier utgjør en reell brannrisiko – i søppelbøtta hjemme, i renovasjonsbilen og på gjenvinningsanlegget.² Avfallsselskapet Ragn-Sells rapporterer at hele 85 prosent av brannene på gjenvinningsanlegg med kjent årsak skyldes nettopp batterier.⁵

Grunnen er enkel fysikk: selv et «tomt» batteri har restenergi igjen. Kommer polene i kontakt med metall – en nøkkel, en mynt, et annet batteri – kan det oppstå en gnist. Og én gnist er nok til å starte en brann. Derfor gir både brannvesenet og Miljødirektoratet det samme rådet: teip polene, oppbevar batteriene trygt, og lever dem inn regelmessig.³

Slik håndterer du brukte batterier trygt hjemme

1. 1Teip polene. Sett en bit vanlig teip over polene på hvert brukt batteri. Det hindrer kortslutning og gnistdannelse.
2. 2Samle dem på ett fast sted. Bruk en egen beholder – ikke restavfallet, og ikke skuffen med alt annet.
3. 3Ikke hamstre. Fagfolk anbefaler å ikke lagre opp store mengder hjemme, men å levere jevnlig.
4. 4Lever til gjenvinning. Alle butikker som selger batterier er pliktige til å ta imot brukte batterier, og gjenvinningsstasjonene tar imot alt.

Fotballsommeren er faktisk et fint tidspunkt å starte en slik vane. Du bruker uansett litt batterier ekstra i disse ukene – så la de tomme gå rett i en egen boks med en gang, i stedet for tilbake i skuffen.

En liten miljøhandling med stor betydning

At det nytter, er godt dokumentert. Norge har lang tradisjon for innsamling av farlig avfall, og returselskapene samler i dag inn rundt 65 prosent av de bærbare batteriene som settes på markedet – et nivå Miljødirektoratet nå har forskriftsfestet som minstekrav.³ EUs batteriforordning skjerper kravene ytterligere fram mot 2030. Hvert batteri som leveres riktig, betyr at verdifulle materialer kan gjenvinnes til nye produkter i stedet for å gå tapt – og at ett potensielt branntilløp mindre oppstår.

Det fine er at dette ikke krever en livsstilsendring. Det krever et system. Når nye og brukte batterier har en fast plass i hjemmet – gjerne like ved TV-en, der fjernkontrollene uansett bor – blir det naturlig å ta det riktige batteriet, og like naturlig å legge det brukte i riktig rom når det er ferdig.

Kilder: Norges Fotballforbund og TV 2/NRK (kampprogram). Alle tidspunkter i norsk tid.

Uansett hvor langt Norge går i mesterskapet, gjentar mønsteret seg for hver eneste kamp: dingsene skal virke, og batteriene de går på skal til slutt leveres inn. Jo enklere du har gjort det for deg selv på forhånd, desto mer kan du konsentrere deg om det som faktisk teller – fotballen.

Sett den gjerne ved siden av TV-en før den første kampen. Da er både de ferske og de brukte batteriene på plass når laget trenger deg som mest – og du har lagt grunnlaget for en vane som varer lenge etter at VM er over. Vil du gå grundigere til verks, har vi samlet flere råd i guiden slik sorterer du batteriene riktig hjemme, og en egen artikkel om hvorfor det lønner seg å levere inn brukte batterier.

Fotballkveld med god samvittighet

Det er noe fint i tanken: mens Norge kjemper på banen på den andre siden av Atlanteren, kan hver av oss gjøre vår egen lille innsats hjemme i stua. Ikke ved å ofre noe av festen, men ved å ordne opp i det som uansett roter. En fjernkontroll som virker. En høyttaler som spiller. Og en fast plass for de brukte batteriene, slik at de ender der de skal – på gjenvinning, ikke i naturen.

Heia Norge, altså. Og heia miljøet. De to trenger slett ikke stå i motsetning til hverandre – noen ganger møtes de i det aller enkleste: en godt organisert fotballkveld hjemme.

Ofte stilte spørsmål